Det er utvilsomt boliglån og lån til eiendom som utgjør den største delen av nordmenns bruttogjeld. I fjor økte den samlede bruttogjelden til nordmenn med hele 170 milliarder kroner i løpet av 12 måneder, noe som er en ganske kraftig vekst sammenlignet med tidligere. Veksten skyldes naturlig nok det rekordlave rentenivået for boliglån, men er skremmende ifølge mange eksperter. Forbrukslån utgjør en liten del av den totale bruttogjelden, men også på denne kanten ser man at nordmenns gjeldsvekst er pågående for hvert eneste år som går. Hvor skal det stanse?
Utgjør en liten andel, men kan skape store problemer
Selv om forbrukslån utgjør en liten total av nordmenns bruttogjeld, så kan det fort skape problemer og økonomisk ruin for mange enkeltpersoner. Årsaken til at disse lånene utgjør en liten andel er også naturlig nok de små summene som lånes ut i forhold til boliglån. Her snakker man som regel om titusener og kanskje i enkelte tilfeller hundretusener, men aldri om millioner. Allikevel så er forbrukslångjelden en av de som er i sterkest vekst, ifølge en rapport som ble lagt frem av Finanstilsynet i 2016.
Det nevnte året økte mengden forbrukslån i Norge med 11 prosent. Tilsvarende økning har man også sett tidligere år, og det er forventet at enda flere kommer til å ta opp forbrukslån i 2017 ettersom rentenivået er såpass lavt som det er. Samlet sett så utgjør forbruksgjelden nesten 3 prosent av den totale bruttogjelden til nordmenn. Det betyr med andre ord at nordmenn skylder mer enn 90 milliarder kroner i ren forbruksgjeld.
Tar opp forbrukslån for å kjøpe bolig
Selv om renten på boliglån er historisk lav, og bankene de siste årene har delt ut boliglån over en lav sko, så er det fortsatt et krav som kan være vanskelig å komme rundt. Nemlig kravet om egenkapital, som sier at minst 15 prosent av boligen må finansieres med oppsparte midler. Med de skyhøye summene i boligmarkedet så kan det være vanskelig for nyetablerte å spare opp summer på 300 000 kroner eller mer for å kjøpe seg en liten 2-roms i en av landets større byer. Hva blir løsningen da? Jo, man søker om lån for å dekke hele eller deler av den manglende egenkapitalen.
Det må nødvendigvis ikke være en dårlig løsning dersom man faktisk har råd til å betale for det aktuelle lånet. Men renten på forbrukslån ligger langt høyere enn et boliglån, og mange er kanskje litt desperate når de velger en slik løsning. Et forbrukslån på flere hundre tusener kroner vil ofte ha en rente mellom 10 til 20 prosent, og for nyetablerte vil det ofte bli en utfordring å betale både dette lånet, boliglånet og eventuelle felleskostnader på boligen i tillegg. Men hvis man virkelig ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, og betalingsviljen er god, så er det ingenting i veien for at man velger denne løsningen.
Bankene opplever heller ikke noen store problemer med at kundene tar opp forbrukslån for å få boliglån, og DNB opplyser om at kundene plikter til å opplyse om hvor egenkapitalen kommer fra når de søker om boliglån. Statistikker viser dog at forbrukslån til egenkapital er en av de mest populære bruksområdene for denne typen lån, og trolig er det mange banker som låner ut boliglån uten å vite hvor egenkapitalen kommer fra, rett og slett fordi de ikke har myndighet eller mulighet til å sjekke opp nylige lån/kredittkort som en kunde har tatt opp i en annen bank.
Ønsker å stramme inn på forbrukslån
Flere eksperter mener at reglene for forbrukslån må strammes inn for å redusere nordmenns gjeldsvekst, og spesielt dersom kravene for å få boliglån økes (blant annet gjennom økt krav til egenkapital), så er det nødvendig med et strengere regime for også forbrukslån. Dette mener blant annet kredittsjefen hos Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite. Forslagene fra Finanstilsynet som går på boliglån gjelder også at det ikke er mulig å få lån som overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Det bankene da frykter er at mange vil ta opp forbrukslån for å dekke den manglende kjøpesummen utover dette, ettersom dette på ingen måte vil hindre deg fra å ta opp det du maksimalt får i boliglån. På denne måten kan du altså makse boliglånet du får fra banken, samtidig som du tar opp et forbrukslån på 200 – 300 000 kroner for å kjøpe boligdrømmen.
Bankene stiller seg derfor skeptiske til hvorfor dette skal være mulig, å ta opp et forbrukslån med mye høyere rente i tillegg til det maksimale boliglånet man har fått, og mener at dette vil føre til en videre gjeldsvekst. Som nevnt tidligere så er den usikrede gjelden blant nordmenn på over 90 milliarder kroner, og derfor mener mange eksperter at det haster med å få på plass et gjeldsregister. Når dette eventuelt kommer til å skje – og om det i det hele tatt kommer til å skje – vites ikke i skrivende stund.