Hva er alternativet til forbrukslån?

Hvis du vurderer å ta opp et forbrukslån kan det være lurt å først se på mulige alternativer. Usikret forbruksgjeld er dyrt, og i mange tilfeller finnes det andre løsninger som er både rimeligere og bedre.

Lån med pant i bolig

Er du så heldig at du eier egen bolig, vil et lån med pant i denne nesten uansett være den absolutt rimeligste låneformen du kan finne. Det krever selvsagt at du har opparbeidet deg noe egenkapital i boligen, slik at du ligger et godt stykke under 85% belåningsgrad. Mange områder i Norge har opplevd en eventyrlig prisstigning på boliger de siste årene, så før du går i banken og ber om mer lån, kan det kanskje være en ide å få utarbeidet en ny verdivurdering på boligen din. Hvis den har steget i verdi siden du tok opp boliglånet, vil den nye verdivurderingen redusere belåningsgraden og du kan dermed lettere få innvilget et nytt lån på eiendommen, eller øke det eksisterende boliglånet.

Det finnes primært to typer lån med pant i fast eiendom, i Norge i dag; Det tradisjonelle boliglånet og en boligkreditt. Sistnevnte gir deg en kredittramme innenfor 70% av boligens verdi, som du kan trekke på når du ønsker, ved å overføre penger fra kreditten til din brukskonto. Fordelen med dette er at du har tilgang til penger når du trenger det, uten å måtte ta opp dyrere forbrukslån. Ulempen er at en slik boligkreditt ofte kan bli en sovepute som gjør at du ubevisst får et høyere forbruk enn det inntekten din egentlig tillater.

Lån fra arbeidsgiver

Mange arbeidsgivere tilbyr rimelige lån til deres ansatte, som et ekstra gode, normalt med betingelser som er langt bedre enn selv det billigste forbrukslånet. Er lånet på maksimalt 3/5-del av 1G er det til og med helt skattefritt for deg, du betaler altså ikke skatt av fordelen du har av å kunne låne penger rimelig av jobben. Eneste kravet er at du betaler ned lånet på 12 måneder eller mindre.

Jobber du i Staten er lån fra din arbeidsgiver ikke bare noe du kan be om, men faktisk en rettighet du har. Du har rett på å låne et beløp på inntil to ganger din brutto månedsinntekt, helt gratis og helt skattefritt, hvis du betaler tilbake pengene innen 12 måneder. Du kan låne pengene i opp til 24 måneder, men trenger du mer enn et år på å betale tilbake pengene, vil det påløpe en lav rente og du vil måtte skatte av fordelen ved lånet, men dette er fremdeles langt rimeligere enn et usikret forbrukslån.

Kredittkort

Trenger du bare å låne et mindre beløp, kan et kredittkort ofte være et bedre alternativ enn et forbrukslån. Kredittkort har normalt en noe høyere nominell rente enn et forbrukslån, men til gjengjeld har mange kredittkort lavere gebyrer, noe som gjør at den effektive renten normalt blir konkurransedyktig.

Trenger du egentlig lånet?

Det kanskje aller viktigste spørsmålet du bør stille deg selv, er om du egentlig trenger lånet? Skal du bruke pengene til typisk luksusforbruk som en ferie eller ny mobiltelefon, så bør du vurdere om det ikke er bedre å stramme livreima og spare opp penger, fremfor å ta opp dyr forbruksgjeld.

Forbrukslån og nordmenns gjeldsvekst

Det er utvilsomt boliglån og lån til eiendom som utgjør den største delen av nordmenns bruttogjeld. I fjor økte den samlede bruttogjelden til nordmenn med hele 170 milliarder kroner i løpet av 12 måneder, noe som er en ganske kraftig vekst sammenlignet med tidligere. Veksten skyldes naturlig nok det rekordlave rentenivået for boliglån, men er skremmende ifølge mange eksperter. Forbrukslån utgjør en liten del av den totale bruttogjelden, men også på denne kanten ser man at nordmenns gjeldsvekst er pågående for hvert eneste år som går. Hvor skal det stanse?

Utgjør en liten andel, men kan skape store problemer

Selv om forbrukslån utgjør en liten total av nordmenns bruttogjeld, så kan det fort skape problemer og økonomisk ruin for mange enkeltpersoner. Årsaken til at disse lånene utgjør en liten andel er også naturlig nok de små summene som lånes ut i forhold til boliglån. Her snakker man som regel om titusener og kanskje i enkelte tilfeller hundretusener, men aldri om millioner. Allikevel så er forbrukslångjelden en av de som er i sterkest vekst, ifølge en rapport som ble lagt frem av Finanstilsynet i 2016.

Det nevnte året økte mengden forbrukslån i Norge med 11 prosent. Tilsvarende økning har man også sett tidligere år, og det er forventet at enda flere kommer til å ta opp forbrukslån i 2017 ettersom rentenivået er såpass lavt som det er. Samlet sett så utgjør forbruksgjelden nesten 3 prosent av den totale bruttogjelden til nordmenn. Det betyr med andre ord at nordmenn skylder mer enn 90 milliarder kroner i ren forbruksgjeld.

Tar opp forbrukslån for å kjøpe bolig

Selv om renten på boliglån er historisk lav, og bankene de siste årene har delt ut boliglån over en lav sko, så er det fortsatt et krav som kan være vanskelig å komme rundt. Nemlig kravet om egenkapital, som sier at minst 15 prosent av boligen må finansieres med oppsparte midler. Med de skyhøye summene i boligmarkedet så kan det være vanskelig for nyetablerte å spare opp summer på 300 000 kroner eller mer for å kjøpe seg en liten 2-roms i en av landets større byer. Hva blir løsningen da? Jo, man søker om lån for å dekke hele eller deler av den manglende egenkapitalen.

Det må nødvendigvis ikke være en dårlig løsning dersom man faktisk har råd til å betale for det aktuelle lånet. Men renten på forbrukslån ligger langt høyere enn et boliglån, og mange er kanskje litt desperate når de velger en slik løsning. Et forbrukslån på flere hundre tusener kroner vil ofte ha en rente mellom 10 til 20 prosent, og for nyetablerte vil det ofte bli en utfordring å betale både dette lånet, boliglånet og eventuelle felleskostnader på boligen i tillegg. Men hvis man virkelig ønsker å komme seg inn på boligmarkedet, og betalingsviljen er god, så er det ingenting i veien for at man velger denne løsningen.

Bankene opplever heller ikke noen store problemer med at kundene tar opp forbrukslån for å få boliglån, og DNB opplyser om at kundene plikter til å opplyse om hvor egenkapitalen kommer fra når de søker om boliglån. Statistikker viser dog at forbrukslån til egenkapital er en av de mest populære bruksområdene for denne typen lån, og trolig er det mange banker som låner ut boliglån uten å vite hvor egenkapitalen kommer fra, rett og slett fordi de ikke har myndighet eller mulighet til å sjekke opp nylige lån/kredittkort som en kunde har tatt opp i en annen bank.

Ønsker å stramme inn på forbrukslån

Flere eksperter mener at reglene for forbrukslån må strammes inn for å redusere nordmenns gjeldsvekst, og spesielt dersom kravene for å få boliglån økes (blant annet gjennom økt krav til egenkapital), så er det nødvendig med et strengere regime for også forbrukslån. Dette mener blant annet kredittsjefen hos Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite. Forslagene fra Finanstilsynet som går på boliglån gjelder også at det ikke er mulig å få lån som overstiger fem ganger brutto årsinntekt. Det bankene da frykter er at mange vil ta opp forbrukslån for å dekke den manglende kjøpesummen utover dette, ettersom dette på ingen måte vil hindre deg fra å ta opp det du maksimalt får i boliglån. På denne måten kan du altså makse boliglånet du får fra banken, samtidig som du tar opp et forbrukslån på 200 – 300 000 kroner for å kjøpe boligdrømmen.

Bankene stiller seg derfor skeptiske til hvorfor dette skal være mulig, å ta opp et forbrukslån med mye høyere rente i tillegg til det maksimale boliglånet man har fått, og mener at dette vil føre til en videre gjeldsvekst. Som nevnt tidligere så er den usikrede gjelden blant nordmenn på over 90 milliarder kroner, og derfor mener mange eksperter at det haster med å få på plass et gjeldsregister. Når dette eventuelt kommer til å skje – og om det i det hele tatt kommer til å skje – vites ikke i skrivende stund.

Instabank

Instabank er en helt ny norsk bank, etablert våren 2016. Banken er en ren digital bank uten fysiske filialer, spesialisert på sparing og forbrukslån.

Hos Instabank kan du få lån fra helt ned i 5.000kr. Og opp til 500.000kr. Maksimal løpetid på lånet er 15 år, helt uavhengig av hvor stort lånet er. Det er litt spesielt at det faktisk er mulig å låne 5.000kr. Med nedbetaling over 15 år, og det må forventes at banken oppfyller sin frarådningsplikt i slike tilfeller, da et slikt lån vil ha en skyhøy effektiv rente.

I tillegg til fast nedbetalingstid har du på lån opp til 300.000kr. Også mulighet for å velge fleksibel nedbetaling uten noe fast månedlig avdrag.

Krav for å få lån gjennom instabank

Banken stiller som et krav at du har fylt 23 år og har en bruttoinntekt på over 250.000kr. I året, for å kunne få innvilget lån. I tillegg kan din alder pluss løpetiden på lånet ditt ikke overstige 80 år. Det betyr at hvis du for eksempel er 75 år gammel, vil maksimal løpetid du kan ha på lånet, være fem år. Instabank nevner ikke spesifikt at du må være norsk statsborger eller bosiddende i Norge for å få innvilget lån, men det kan antas at de følger samme praksis for å kredittvurdere nye kunder, som alle andre norske banker, og da vil du i praksis være utelukket fra å få lån, om du ikke er folkeregistrert i Norge.

Betalingsforsikring på forbrukslån

I likhet med mange andre tilbyr også Instabank en egen forsikring som dekker avdrag på lånet i tilfeller der du blir ufrivillig arbeidsledig, blir innlagt på sykehus eller blir arbeidsufør. Forsikringen dekker avdrag i inntil 12 måneder, men betingelsene er relativt komplekse, og det er en lang rekke unntak, så det anbefales å lese forsikringsavtalen svært nøye før man takker ja.

En ulempe med betalingsforsikringen til Instabank i forhold til tilsvarende forsikringer i andre banker, er at hele forsikringspremien skal betales ved avtaleinngåelse. Det mest vanlige er at forsikringspremien belastes månedlig og legges på lånesaldoen. Når man må betale hele forsikringspremien på forskudd har du i praksis ingen mulighet for å si opp forsikringen når den obligatoriske angrefristen på 14 dager har utløpt.

Sparekonto i Instabank

I tillegg til låneprodukter tilbyr Instabank også høyrentekonto for sparing. Renten er på 1,90% fra første krone, noe som er blant de beste på det norske markedet i dag. Sparekontoen har ikke noe minimumskrav til innskudd eller maksimalt antall uttak i året og det er ingen gebyrer på bruken av kontoen. Instabank er medlem av Bankenes Garantifond, og innskudd på opp til to millioner kroner er derfor sikret, i tilfeller der banken skulle gå konkurs.

Santander Consumer Bank

Santander Consumer Bank, som frem til 2014 het GE Money Bank i Norge, er blant verdens største finansinstitusjoner. I Norge er de kanskje mest kjent for bil- og båtlån men de tilbyr også en lang rekke usikrede låneprodukter, både innen forbrukslån og kredittkort.

Hos Santander kan du få usikrede forbrukslån fra 10.000kr. Og opp til 350.000kr. Maksimal nedbetalingstid varierer med størrelsen på lånet, fra ti år på de minste lånene og opp til 15 år på lån over 160.000kr.

Santander skal ha ros for å informere enkelt og tydelig om kostnader og betingelser på alle deres låneprodukter. Deres norske nettsider er svært oversiktlige og rett på sak når det gjelder rentebetingelser og gebyrer. Her kunne mange andre tilbydere av forbrukslån lære mye.

Gebyrfri på mindre lån

Den store styrken ved Santander er at de tilbyr forbrukslån på under 70.000kr. Helt gebyrfritt. Du må selvsagt fortsatt betale renter av pengene du låner, men det er hverken etableringsgebyr eller et månedlig termingebyr på lånet. Dette gjør at forskjellen mellom den nominelle og effektive renten ikke blir særlig stor, og det gjør også at dette lånet fra Santander er svært konkurransedyktig i pris, på tross av en noe høyere nominell rente enn det du får hos andre banker.

På lån over 70.000kr. Er Santander derimot ikke spesielt rimelige. Etableringskostnaden på slike lån er fast på 950kr. Uansett lånebeløp, og det månedlige termingebyret er på hele 70kr. Dette er blant de aller høyeste termingebyrer på det norske markedet, og det er helt tydelig at banken kompenserer for de gebyrfri smålånene, ved å ta et ekstra høyt gebyr for større lån. Med et termingebyr på 70kr. Blir den effektive renten på lånet selvsagt høy, og du vil nok i de fleste tilfeller kunne finne lån av samme størrelse rimeligere hos andre banker.

Krav for å få forbrukslån hos Santander Consumer Bank

Banken har en av de høyeste aldersgrensene for å få innvilget forbrukslån, blant tilbydere av forbruksgjeld i Norge. Du må være minimum 25 år før du i det hele tatt kan få innvilget et lån. I tillegg må du være fast bosatt i Norge og ha en årsinntekt på minst 200.000kr. Som hos alle andre banker, kan du selvsagt heller ikke ha noen registrerte betalingsanmerkninger.

Santander Kredittkort

Santander er banken som står bak ett av Norges eldste og mest populære kredittkort – Gebyrfri Visa Gold. Dette kortet er, som navnet antyder, helt gebyrfritt å bruke, både i Norge og i utlandet. Tar du ut kontanter i en annen valuta enn norske kroner, kommer det dog et valutapåslag på 1,75%, noe som er ganske vanlig i bransjen. Du kan få opp til 100.000kr. I kredittgrense, men den nominelle renten er relativt høy sammenlignet med andre kort på markedet. For varekjøp er den nominelle renten på nåværende tidspunkt 20,42%, mens ved kontantuttak er den hele 26,40%.

I tillegg til Gebyrfri Visa Gold, tilbyr Santander Consumer Bank også et par andre kredittkort. Santander Red er et kort med en betydelig lavere nominell rente, «bare» 14,89%, men til gjengjeld koster det 30kr + 1% av beløpet å ta ut kontanter, i både inn og utland.

Forbrukslån kan gi deg en nødvendig økonomisk buffer

Økonomiske problemer. Billige forbrukslån. Nordmenns gjeld øker stadig, noe som er bekymringsverdig. Få lån på dagen her! Bankene nærmest «krangler» med ekspertene, der man samtidig som det reklameres mer enn noen gang for forbrukslån, klages over at nordmenns totale gjeld øker. Men er disse lånene egentlig så ille? For deg som trenger en aldri så liten økonomisk buffer, så kan faktisk er forbrukslån være en av få løsninger for å unngå en kjip hverdag. Men det forutsetter at man vet hva man går til, og at man faktisk har behov for dette lånet.

Når man mangler en økonomisk buffer

Den aller beste formen for økonomisk buffer vil naturligvis være dersom man har klart å spare opp penger på konto. Dette er noe alle mennesker bør gjøre, og spesielt hvis man har gjeld, slik at man har ekstra penger til uforutsette regninger, renteøkninger eller andre situasjoner som gjør at man kommer til å trenge noen ekstra kroner. Men hvis man ikke har klart å spare penger når man plutselig trenger de – hva gjør man da? Jo, et forbrukslån kan være et alternativ som økonomisk buffer, selv om dette bør være siste utvei.
For det er ingen god idé å ta opp et forbrukslån for å ha penger stående på konto. Du betaler nemlig renter på hver eneste krone, allerede fra den dagen du tar opp lånet. Det betyr at du taper ganske mye på å ha pengene stående på en konto som en buffer – et slikt lån bør man ta opp dersom man trenger penger umiddelbart. Og man bør ikke låne mer enn nødvendig, for jo lengre tid du bruker på å betale ned lånet, jo større blir totalkostnaden. Derfor er det tvilsomt om vi vil anbefale forbrukslån som en ren, økonomisk buffer, men heller for å dekke uforutsette regninger og utgifter. Det tar tross alt bare noen dager å få et slikt lån, så du trenger ikke planlegge det så lenge i forveien.

Hvorfor ta opp forbrukslån?

Men hvorfor skal du trenge et forbrukslån? Det finnes mange gode grunner til det. Å låne til forbruk ligger jo i navnet, men dette anbefaler vi sjeldent ettersom «forbruk» sjeldent er noe man har behov for og følgelig bør betale rundt 15 prosent rente for. Andre ting kan være oppussing, reise eller større prosjekter som krever en stor slant med penger, som man ikke har muligheten til å spare til, men som man har økonomi til å betale ned over flere måneder. Å handle på avbetaling behøver nødvendigvis ikke være en dårlig idé, men det forutsetter naturligvis at man planlegger nedbetalingen godt og faktisk har økonomi til å behandle nedbetalingen inkludert renter og gebyrer. Se www.forbrukslån.no for banker med lav effektiv rente på lån.

Primært vil det være mest relevant å ta opp et forbrukslån dersom man får uforutsette utgifter. Eksempler på dette kan være hvis vaskemaskinen ryker, eller at bilen som du er avhengig av i jobb må på verksted der regningen blir overraskende høy. I slike situasjoner er det i alle fall forsvarlig å ta opp et forbrukslån – når alternativet er at man ikke kommer seg på jobb, eller ikke får vasket klær.

Sparing, sparing!

Selv om det er svært enkelt å få et forbrukslån i dag, så er moralen enkel – kom problemene dine i forkjøpet. Som nevnt innledningsvis så er den aller beste formen for økonomisk buffer en sparekonto. Har du ikke begynt å spare enda, så bør du gjøre det etter å ha lest denne artikkelen. Legg inn et fast trekk den dagen du får utbetalt lønning, og du vil nærmest ikke merke at du sparer. Men du vil garantert merke det den dagen du trenger litt ekstra penger, enten det er til en planlagt utgift eller til en regning som kanskje ikke var helt planlagt.

Det finnes mange måter å spare på, med alt fra faste trekk til minisparing der det automatisk overføres en liten sum hver gang du drar VISA-kortet ditt i en forretning. Andre alternativer er sparing i fond, sparing på BSU-konto eller sparing på høyrentekonto. Her må man rett og slett finne det alternativet som passer best med ens egen privatøkonomi og muligheter.

Alternativer til forbrukslån

Er det en økonomisk buffer man er på utkikk etter, så finnes det alternativer som kanskje er mer gunstige enn forbrukslån, og som vil spare deg for penger. For eksempel vil et kredittkort være en god løsning, ettersom man her ikke betaler noe når man ikke bruker pengene som står på kortet. For eksempel kan du ha en pengereserve på inntil 150 000 kroner (høyeste kredittgrense på norske kredittkort) uten at det koster deg verken i renter og gebyrer – før du bruker pengene. Også verdt å nevne er at bruken er gratis i 40-50 dager, før rentene begynner å løpe.

Det skal sies at når rentene først begynner å løpe, så kan disse kredittkortene bli langt mer kostbare enn et forbrukslån. Men som økonomisk buffer er de helt klart de beste alternativet, ettersom du på sekundet har en økonomisk buffer. Da kan man eventuelt løse situasjonen med et kredittkort, også bruker man noen dager eller uker på å søke om et forbrukslån dersom man ser at man ikke får muligheten til å betale ned kredittkortet igjen før rentene begynner å løpe. Du må uansett regne med å betale litt ekstra når du tar opp forbrukslånet, men hvis man for eksempel får feriepenger om en måneds tid, så vil det helt klart være en bra løsning å bruke kredittkortet i første omgang.